Rus, presse og politikere

Forfatter Jøran Ødegaard

Jeg har nettopp sett dokumentaren «Makta rår» om Trond Giske, der metoo har en sentral del. Det slår meg hvordan politikere og presse - igjennom hele dokumentaren - later som om de selv ikke er en del av den samme ukulturen som de anklager Giske for å være en slags leder av.

Jeg har 20 år bak meg i folkevalgte verv, og litt mer som tillitsvalgt i politikken. Mitt første møte med alkohol og politikk kom på en tur i Valdres med Gjøvik formannskap. Jeg som kommer fra et kristent totalavholdshjem var det rart å se at politikere som ellers var svært oppegående valgte å dumme seg ut foran alle, fordi de ville drikke alkohol.   

Jeg sier ikke at formannskapets politikere våren 2000 på en tur i Valdres tafset på kvinner. De er kun et eksempel på misbruk av alkohol i politikken, og mitt første møte med den. Senere var det utallige slike hendelser, og mange av dem med tafsing på kvinner, gjerne yngre, men spesielt var det mye ufint seksuelt språk som jeg oppfattet som trakasserende for dem det gikk ut over. Jeg sa ifra noen ganger, men kvinnene lo av min påstand. De likte dette, påsto de. Så jeg sluttet å si ifra.

Spesielt mannlige politikere på fylkesnivå, fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet lot hemningene slippe. Hver kveld det var middag under fylkestingssamlinger var det samme forløp; fyll og tafsing. Det var ikke gjemt for noen. Selvsagt visste alle dette, inkludert pressens folk. Jeg snakker nå om tidsrommet rundt 2007-2015 da jeg for det meste var medlem av fylkestinget.

Skulle liksom Oppland være annerledes enn alle andre fylkesting? Det er det ingen grunn til å tro, selv om jeg selvsagt ikke deltok på dem. Ukulturen var såpass kjent at flere politikere tok til ordet for egne regler for slike møter, og noen partier lagte regler for bruk av alkohol på egne årsmøter. Jeg husker godt at Trine S. Grande fra Venstre lo av FrP for å lage slike regler; det trengtes ikke i Venstre, for de hadde folkeskikk. Senere ble hennes egen nestleder tatt for både fyll og tafsing på fylkesårsmøte, og hun selv hadde også en hendelse der hun var tafseren.    

Men Trine fikk ikke den behandlingen av pressen som Trond fikk.

5 år etter Trond Giske og metoo; har pressen og politikerne egentlig lært noe? Har de f.eks sluttet med rus på politiske samlinger? En av kvinnene i dokumentaren forteller at hun som 16-åring deltok i drikkeleker på partiets fylkessamlinger, sammen med godt voksne menn. At dette er ulovlig, ser ikke ut til å ha slått noen. Hjelper det egentlig å lage regler mot rus for politikere?

Dessverre er aktiviteten på dette området i samfunnet på vei opp, ikke ned. Jeg tenker ikke spesielt på alkohol, men på rus generelt. Det har aldri vært større aksept for rus blant folk. Rus er en viktig bestanddel når en person havner i en situasjon der han begår tafsing, eller til og med seksuelle overgrep. Det gjelder alle, ikke bare politikere. Skal en få bukt med ukulturen om uønsket seksuell adferd må en ta hånd om det problemet rusen er. Og de som ser det skjer, inkludert pressen, må si ifra. Ikke i egne avisspalter, men til de som gjør dette, og til politiet. For noe av det som skjer er faktisk ikke innenfor loven.