Ja til ukrainske flyktninger

Russlands overfall på Ukraina har gitt en enorm lidelse, og store flyktningstrømmer kommer til resten av Europa, inkludert til Norge. Er vi forberedt på det som kommer?

KrFs leder Olaug Bollestad har gått ut i mediene og stilt et krav om at Norge tar imot minst 20 000 ukrainske flyktninger. Bollestad viste til hvordan Norge tok imot 14 000 bosniske flyktninger på 90-tallet, og at Norge kan gjøre dette igjen.

Det vi vet med sikkerhet er at de midler Norge kan bruke på dette vil nå lenger i Romania og Polen enn i Norge. Årsaken til dette er at kostnadene er helt annerledes der enn de er her. Det betyr at vi må vurdere nøye hvordan vi skal gjennomføre dette for å sikre at vi kan hjelpe flest mulig. Bollestad viser til at det vil være umulig for Polen og Romania å ta imot alle flyktningene selv, noe som selvsagt stemmer. Antallet er allerede på nær 2 millioner, mens det er svært sannsynlig at det vil vokse mye mer.

For flyktninger trengs det sikkerhet og trygghet, inkludert mat og husly. Det kan oppnås i nabolandene for alle flyktningene, med økonomisk støtte fra europeiske land. Men flyktningene trenger mer enn sikkerhet, trygghet, mat og husly. De trenger helsetilbud, og om kort tid trenger barna skoletilbud, ungdommene trenger utdanningstilbud og de voksne trenger arbeid og dermed også kvalifisering til arbeid. Dette er det vanskelig å se for seg kan gjennomføres i sin helhet i nabolandene. Til det er antall flyktninger for høyt.

Allerede har en god del flyktninger reist til andre europeiske land enn nabolandene til Ukraina, inkludert Norge. I skrivende stund har Norge tatt imot ca 700. En del av disse som allerede er i Norge, eller kommer innen kort tid, er ukrainere som har familie, venner og kjente i Norge allerede.

Regjeringen Støre har gitt flyktninger fra Ukraina kollektiv beskyttelse i Norge, slik vi gjorde for de nevnte bosniske flyktningene på 90-tallet. Dette gjør det trygt for ukrainere å komme til Norge; så sant de kan dokumentere at de er ukrainere er de å anse som flyktninger, med rett til beskyttelse i Norge. Dette forplikter Norge, og vi må bruke ressurser på å sørge for at flyktningene møter nødvendig kvalitet i de kommuner de kommer.

Dette krever selvsagt at ukrainere oppsøker UDI og blir registrert som flyktninger så raskt som mulig etter ankomst. Det er kommunens ansvar å gi nødvendige tjenestetilbud, derfor må kommunen vite hvem som bosettes. Staten må også vite dette, slik at de kan gi nødvendig tilskudd til kommunene.

Siden vi allerede vet alt dette er det ingen grunn til at staten ikke allerede nå utbetaler forskudd til kommunene som har sagt ja til staten på spørsmålet om de vil ta imot flyktninger fra Ukraina. Det gjør at de kan være tidlig ute når flyktningene kommer.

Det humanitære helvete som Russland har påført Ukraina må ikke bidra til at vi i Norge slåss mot hverandre fordi vi ikke er enige om detaljer i flyktningspørsmål. La oss ta de imot, hjelpe dem, trøste dem, og bidra til at de kommer seg igjennom denne tiden.